Ut over vasstrukken veg, over myr,
ut som et utsultet døende dyr.
Inn i damp og dis og skygge,
fra det ynkelige trygge.
Hule tegn fra skjulte ugler,
fjerne skrik fra nattens fugler
holder natten var til våke,
hyllet inn i fuktig tåke.
Myr som slukker, liv som svinner,
skogens styrke truer, vinner.
Henterens hånd er varm og stø,
Han lar seg drukne, men aldri dø.
Comments (0)